Foto: Reiulf Pedersen
Bildet viser utsikten fra Buholmen på Kløkstad mot Skaugnesodden, Mulstranda og Mjellfjellet. Her i nærheten bor min mor og jeg er så heldig å ha en hytte her.
Et bittelite utdrag av Bodø, Salten og Norge. Her har mine forfedre på farssia levd og slitt med havet og jordbruk. Stort sett fiskerbønder. Enda er det djupe slektsbånd til mange som lever her. Etter å ha granska litt i slekta på denne sida så ser jeg at folkene mine kom fra Landegode, Saltdal , Festvåg , Kjerringøya og eldgamle lange røtter i Nordfold og Indre Salten. Et og annet innslag fra Voss og Sunnmøre var det også.
Det er noe fint med de gamle røttene, selv om en ikke vet så mye om enkeltpersonene. Det er spennende. Men fantasien om hvem de var er i fri flyt.
Det vi kan si noe sikkert om er at de var her, navnene, Reidar og Ingrid, Kristian og Amanda , Oscar og Emma, min fars foreldre og besteforeldre.
Slekta kan gi en god identitets- og tilhørighetsfølelse. Å huske navnene deres er viktig tror jeg.
Men det finnes viktigere ting, som for eksempel; hvilket liv en selv lever og hvordan en tar vare på sine egne etterkommere og det samfunnet en lever i. Dette tror jeg våre forfedre var sterkt klar over.
Vi står foran fastetiden. Fastelaven er over og i skrivende stund er det blåmandagen, der det tradisjonelt ble brukt en blå alterduk for å markere at fastetiden er i anmarsj. I morgen er det feitetirsdag, før askeonsdagen kommer med sekk og aske. Da skal vi samle konfirmantene til gudstjeneste. Da skal vi tegne et kors i aske i panna deres og oss selv for å markere tiden vi går inn i.
Vi kan takke fastetiden for flere ting. Den katolske kirkes fastetid og ukentlige fredagsfasten førte til at kirkens medlemmer ikke fikk spise kjøtt, bare fisk. Det gjorde Europa til et enormt marked for fisk, og tørrfisken fra Lofoten fikk avsetning. Den gang som nå var det nok Hanseatene og mellomleddene som dro av gårde med den store fortjenesten, men det gjorde det leveligere å bo på steder som på Kløkstad. År om anna siger skreien opp på Skaugvika også.
Den andre tingen som fastetiden kan gi oss om vi vil, er en ettertanke på om hva som er viktig i livet.
Det sies at hvis en skulle rive ut de sidene i bibelen som er kritiske til seksualitet og alkohol så ble det noen ark, men om en skulle fjerne de sidene som omtaler menneskenes grådighet og pengebegjær kritisk, så forsvant halve bibelen.
Det sier, litt unøyaktig, men likevel, noe om proposjonene på hva rikdom og penger i følge bibelen, gjør med folk.
Martin Luther åpna for at enkeltmennesket og identitet er viktig for Gud. Han åpna for at tysk, norsk, pitesamisk var viktigere enn kirkespråket Latin, for de som prata disse språkene. Han var dessuten kritisk til den fasten som gjorde folk sjølopptatte og han sa, som det står ( litt unøyaktig sitert) , i det gamle testamentet, at den rette fasten er å bry seg om andre, innflyttere, flyktninger, enker og farløse og at en har hjertet på rett sted.